Jeg skriver denne bloggen med et eneste formål: Å skape litt klarhet i ordet «rasisme». Jeg veit dette er litt off-topic i forhold til hva jeg ellers skriver om, og denne bloggen er faktisk ganske gammel. Skrev den for Biipmag en gang for lenge siden, men tenkte å publisere den her bare for å ha gjort det. Om folk er enig eller uenig i dette har egentlig lite å si, folk har alltid meninger om rasisme uansett, inkludert meg. Når jeg skrev denne bloggen tok jeg utgangspunkt i alle dyrs naturlige instinkt – men jeg er ingen forsker, så dette har jeg snekra sammen uten ekspertkunnskap. (Måtte bare klargjøre det så ingen påstår jeg tror jeg er en slags ekspert på dette området.)

Det finnes kanskje en vitenskapelig forklaring på rasismen. Vi mennesker, er som andre dyr, født med visse instinkter. Deriblant instinktet om å støte fra oss fremmede raser og arter som kommer inn på vårt område, og instinktet som sørger for at vi viderefører vårt DNA videre i generasjoner. Vi har alle instinkter som holder oss i live og som «programmerer» oss til å ta vare på våre nærmeste. Alt dette kan, noe kynisk, sies å ha til hensikt å videreføre genene våre til en ny generasjon. Det eneste som er galt med «rasisme» er at ordet er så negativt ladet. Å foretrekke sine egne artsfrender fremfor fremmede er derimot et helt naturlig instinkt.

Rasisme

Det kan finnes en biologisk forklaring på rasisme.

Men i tillegg så har jo vi mennesker en bevissthet som gjør dette litt verre. Vi sprer rasehat, vi organiserer det, pakker det inn i lukrative forpakninger (Vigrid f.eks) – å greier med det å spre ondsinnet rasehat. Organisert rasisme som dette, ment for å opphøyne oss selv og undertrykke andre raser, er noe ganske annet; det er  farlig.

Men som sagt; den instinktive delen av oss mennesker (som de fleste prøver å fornekte, undertrykke og degradere – FORDI VI ER REDDE FOR Å SAMMENLIGNE OSS SELV MED DYR, på tross av at vi er dyr selv), er en naturlig del av oss, som hos alle andre organismer, og vi kan ikke fornekte vår egen biologi, vårt DNA, eller måten vi naturlig opptrer på.

Det er virkelig GALT av folk å bruke ordet «rasisme» for å beskrive dette naturlige instinktet, – den naturlige delen av oss er som forklart over helt nødvendig for å videreføre vår egen rase, og ta vare på seg og sine. Dette er dog ikke sammenlignbart med det rasehatet folk flest forbinder med rasisme.  Dette hatet ovenfor folk med annen hudfarge enn oss selv, basert på at vi mener «vi er mer verdt»  er en syk tankegang, som videreføres av syke personer og syke organisasjoner, slik som Vigrid.

Vi kan ikke bekjempe vår biologi, dette ville bare være selvdestruktivt. Men denne blodtørstige, og ja jeg vil gå så langt som å kalle den SINNSSYKE tankegangen til de mennesker som er villig til å mene at de er mer verdt enn andre mennesker, basert på rase,  disse menneskene er syke individer, med en farlig tankegang.

Som en konklusjon vil jeg si at det er en stor forskjell på vår biologiske natur, som skaper et sunt instinkt i henhold til naturens lover for å videreføre vår egen rase, og rasehat. Rasisme er et farlig og destruktivt element i samfunnet, mens vår biologiske rasebevissthet er nødvendig for å videreføre vår egen rase.

Helt til slutt må jeg peke på at jeg på ingen måte fremmer rasisme, eller undertrykkelse av noe folkeslag!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende