Folk har spurt meg flere ganger om hvorfor jeg kaller meg selv en satanist, og ikke en humanetiker eller ateist, siden jeg ikke tror på djevelen eller gud.

Det er flere grunner til dette. Først av alt er det fordi Satan er det ultimate symbolet og representasjonen på opprør, individualitet, frihet, og kreativitet. Tross alt så var jo Satan innen kristendommen opprørsengelen. Han ble kastet ut av himmelen for å stå i mot gud. Som Satanister identifiserer vi oss selv med det, et arketypisk symbol på opprør og individualitet. I tillegg til dette er mange  satanister ensomme sjeler, som ikke alltid følger samfunnets “moralske lover” og normer. Også dette har en sammenheng i symbolikken Satan representerer.

Vi står også i opposisjon til gud, kristendom og religion, og siden “Satan” er en tittel; et ord som på hebraisk betyr “motstander” eller “beskylderen” har Satan og symbolikken rundt dette en spesiell betydning for oss. I tillegg er satanismen basert rundt et egoistisk livssyn, med dogme, ritualer og symbolikk som ikke kan sammenlignes med for eksempel humanetismen – som i bunn og grunn bare er en kristen organisasjon uten gud; de har kopiert det kristne menneske- og livssyn, men har utelatt gud, all dogme og enhver sermoni som har med kristendommen å gjøre.

Ateistene er i et nøtteskall bare en gjeng mennesker som ikke aksepterer gud, men som ikke har noen form for trosystem whatsoever. Så der ligger altså forskjellen på satanisme og ateisme – satanismen har dogme, ritualer og symbolikk og en filosofi basert på menneskets natur, ateismen gjør ikke annet enn å fornekte gud for enhver pris. Og humanetikerne, vel de er en gjeng kristne uten en gud.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende