Alle som har involvert seg i venstrhåndsveien en stund, og som har inkorporert den inn i sitt liv, vil uungåelig bli kalt et “rasshøl” av noen som komfortabelt holder med en mer mainstream høyrehånsvei. Dette er å forvente, siden de som følger venstrehånsveien ikke bekymrer seg så mye om hva andre mener, å ikke skammer seg for å sette hans eller hennes egne behov foran andres når det er nødvendig. I denne atruistiske vestlige kulturen, hvor det ofte forventes av oss at vi ofrer våre egne interesser til fordel for andres, bærer ord som “selvsentrerthet” og “egoisme” negative stempler. Såklart kan egoisme være en negativ egenskap når det blir tatt til det ekstreme, men det er ingenting galt med å erkjenne sine egne behov og ønsker fremfor andres når det er fornuftig.

I denne kulturkollisjonen, er høyrehåndsveien ikke i stand til å akseptere det åpenbare fokuset på seg selv. De feiltolker selvtillitt for arroganske, uavhengihet eller stolthet for elitisme; de projiserer sin egen indre egoistiske vs. altruistiske konflikt over på andre. (Vi har alle egoistiske motivasjoner, uansett om vi velger å akseptere det.)

Men dette er ikke rasshøl-effekten.

Rasshøl-effekten er når individer som følger en venstrehåndsvei får for mye av seg selv til det punktet at de tror de er mer enn de er; at deres behov alltid må komme foran andres, uansett hva grunnlaget for dette er. Slike mennesker tror at det å være på venstrehåndsveien er synonymt med å være et rasshøl, og siden de ikke bryr seg om hva andre mener, fortsetter de å leve på denne illusjonen, mens de tror de har mestret venstrehåndsveien å seg selv, kun ved å se ned på andre.

I virkeligheten har de falt helt ut på kanten. Det de har begynt å bygge opp er ikke deres sanne selv, men deres illusjon av hva de tror de er. Det er en grunn til at Satanister ser på falsk stolthet som en “synd”.

Jeg syns analogien om en suksessfull entreprenør nyttig. Som med noen på venstrehåndsveien, kan entreprenøren bli sett på av mange som egoistisk mens han eller hun jobber seg opp mot toppen. Noen velger den ekstreme veien, å jukser eller bruker andre for deres egen vinning, uten å bry seg om hvilke tær man tråkker på i prosessen. Men, ved å oppføre seg slik gjør personen en stor feil; for å være suksessfull i lengden trenger man gode nettverk, kontakter som deler informasjon, gir gode referanser, etc. Uten disse kontaktene blir veien til suksess en byrde. Enda verre er det at man konstant må holde et våkent øye med de man tråkket over på vei mot toppen. Kort sagt, en suksessfull entreprenør, selv om han er selvsikker, motivert å ikke redd for å si sin mening, må erkjenne at veien til toppen er mye enklere og mer stabil når du får støtte å bygger allianser. De kan være røffe når det er behov for det, men de balanserer dette med sosial intelligens (i det minste med personer de føler er verdige til oppmerksomheten deres). Såklart utnytter de folk fremdeles, men de som blir utnytta føler seg ikke brukt, og derfor er de gode støttespillere.

Akkurat som høyrehånsveien har sin del av gærninger og fundamentalister som ikke fatter noe som helst, har venstrehånsveien sin del av rasshøl. Dette er resultatet av deres respektive vei i livet. I venstrehåndsveien hvor individualitet er viktigere enn å bekymre seg for hva andre mener, er det lett å miste perspektivet av våre mål å skli inn i illusjoner. Kanskje, etter å ha fått juling noen ganger, finner vi ut at problemet ikke alltid er med resten av verden, men desverre tolker mange denne fientligheten som et tegn på at de er på rett vei. I stedet for å mektiggjøre seg selv fra sitt indre. søker de det via reaksjonene fra andre mennesker.

Så til de som sier “hvem bryr seg?” hver gang de tråkker på noen andres tær, husk at når noen tråkker hardere tilbake, eller du finner deg selv alene når livet tilfeldigvis presenterer en stopper for planene dine, er det din egen skyld. Å følge venstrehåndsveien handler ikke om å være en dritt, det handler om å mestre deg selv og sitt eget liv. Det er ikke til å unngå at noen uansett syns du er et rasshøl, men å irritere noen få mennesker som ikke forstår er noe helt annet enn å gjøre alle du møter på i livet fly forbanna. Det første er uungåelig, det andre er bare direkte dumt.

Orginal artikkel: John Coughlin
Oversatt av NURV.

Takk til John som lot meg låne hans artikkel! Anbefaler alle som er interessert i en noe mer fyldig versjon av denne artikkelen å sjekke ut orginalen på engelsk! Jeg er ikke en profesjonell oversetter, så tar forbehold om feil og mangler i den norske versjonen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende